Åge Foldvik holdt et interessant foredrag om "digital demens" på Gloppesenteret 27. april. Les vedlagte PowerPoint-presentasjon.
”Alle” som er født på 1990-tallet og senere er vokst opp med digitale medier som spillmaskiner, PCer, internett, mobiltelefoner og nettbrett. Men dessverre fører de til mer overfladisk tenkning, de er distraherende og fører til forstyrrelser og avsporing. Det finnes ingen grunn til å hevde at moderne informasjonsteknologi vil forbedre læringen på skolen, hevder Manfred Spitzer.
Bare muskler som trener, vokser. Likedan forholder det seg med hjernen. Når den ikke blir brukt, skrumper den inn. (Hos en kvinne som hadde ligget hjernedød i 15 år, krympet hjernen til halvparten av sin opprinnelige størrelse.) Jo dypere man arbeider med stoffet, desto bedre blir det lagret i minnet. Jo mer overfladisk man behandler et saksforhold, desto færre synapser aktiverer man i hjernen, og mindre lærer man.
Jo mer utviklet hjernen er før den blir angrepet av demens, dess lengre tid tar det før skadene melder seg for alvor. Fordi mange timers daglig bruk av digitale medier i barne- og ungdomsårene innebærer lite aktiv bruk av hjernen, kan det på sikt føre til langt flere demenssyke og innskrenke livskvaliteten.
Og hva skjer med neste generasjon, som da har opplevd at foreldrene var mer opptatt av å sitte ”å trykke” enn å prate med dem når de var små?
Manfred Spitzer (født 1958 – tysk professor, hjerneforsker og psykiater) skrev boka ”digital demens” (2014) på en laptop og bruker datamaskinen og smarttelefonen daglig. Men han behandler også pasienter som er avhengige av internett og ser barn og unge som ikke har det bra, bla. menn i 20-årene som er hektet på dataspill. Kritikerne synes i liten grad å ha lest boka. Til slutt i boka kommer Spitzer med mange praktiske tips for et bedre liv.